"Blomstrende planter produserer nektar kun for å tiltrekke og belønne pollinerende insekter. En blomstre kan produsere flere ganger nektar for å sikre mange besøk fra biene og dermed sikre vellykket bestøvning.
Et helt kirsebærtre kan produsere nesten 2 kilo nektar om dagen. Mengden som en trekkbie bringer hjem i sin honningmage per tur er opptil 40 milligram, en mengde som tilsvarer omtrent den daglige produksjonen av en kirsebærtreblomst.
Hvis biene flyr til blomstene over store avstander, bruker de både iøynefallende landemerker, solen eller UV-lys som en guide. Å finne veien tilbake til kolonien er ekstremt viktig for trekkbier. Bier har også en tidsforståelse som gjør at de kan innlemme solens løp og dermed denne kompass-forandring i deres orientering. Tidsfølelsen gjør dem også i stand til ta de «begrensede åpningstidene» til visse blomster med i planleggingen.
Når en bie har oppdaget et kirsebærtre i blomst, går den tilbake til bikuben med litt nektar - og begynner å danse. Karl von Frisch beskrev denne bie-dansen rund 1920-30 og mottok Nobelprisen for den i 1973. I disse dansene kommuniserer biene både avstanden fra kuben og retningen med vinkelen i forhold til solen. En komplett dansesyklus varer bare noen få sekunder, finner sted på et område med en diameter på ca 2-4 cm og gjentas flere ganger. Vibrasjonene som skapes på det såkalte dansegulvet på bikakene blir oppfattet og "lest" av bienes føtter. Flere bier danser med dem, og informasjonen videreføres til mange bier.
Mange trekkbier kan rekrutteres til kirsebærtreet på denne måten. Denne "markedsplassen" for nyheter er kjemisk markert av biene. Denne typen retningskoding kunne bare opprettes under forutsetning av at det var en pålitelig referanse i den mørke kuben som retningsmeldingen kunne henvise til: det er selve bikakene! Fordi de henger nøyaktig vertikalt og danner en referanseflate fordi den følger tyngdekraften. Denne kommunikasjonsformen hadde ikke oppstått uten vertikalt hengende bikaker. Det finnes ingen tilsvarende kommunikasjonsform for humler, veps og andre tropiske bier.» fra boken «Fenomen honningbie» fra Jürgen Tautz.
Comments