Bivoks er et verdifullt og etterspurt råstoff og siden det ikke er nok bivoks for å matche den høye etterspørselen, åpner dette et stort marked for forfalskninger. For eksempel blir bivoks ofte strukket med stearin eller parafin. Dette forurenser voksen og er også skadelig for biene når de får slik bivoks tilbake til kuben.
For at forbrukeren ikke legger merke til det fra lukten, legger de til litt propolis. Slik kan bivoks selges billig - og bedrar forbrukeren umerkelig.
Når det gjelder råvarer fra naturen er det nesten umulig å selge dem til en billig pris - man bør alltid ha dette i bakhodet når man velger. Kvalitet har sin pris, og denne kvaliteten betyr ikke bare "råvaren bivoks", men inkluderer også birøkterens arbeid og hans/hennes metoder.
Nyprodusert voks blir ofte kalt "jomfruvoks" og er helt hvit. Den gjennomskinnelige voksen blir bare mørkere når den brukes av biene. Pollen spesielt har naturlige intense farger, som legger seg i voksen.
Bivoks består av svært komplekse forbindelser som intet laboratorium kan reprodusere. Den består av nesten 300 enkelte innholdsstoffer! Biene bruker voksen i hele hjemme sitt – som yngelrom og til pollen- og honninglager.
Jürgen Tautz er en bi-forsker ved universitet Würzburg i Tyskland og har skrevet en del bøker. Jeg vil sitere fra bøkene hans flere ganger.
"Bivokskaken kan betraktes som et organ av superorganisme bien.
Honningbier produserer selv byggematerialet til bivokskakene sine og tilhører derfor også eliten blant dyrene. Små voksplater blir dannet i totalt åtte kjertelfelt, som er ordnet parvis på magesiden av fire bakpartier av biene. De når sin maksimale produktivitet mellom 12. og 18. levedag hos arbeiderbier, hvorpå de trekker seg tilbake igjen. Imidlertid, hvis eksterne forhold gjør det nødvendig, kan de reaktiveres og bringes til full effektivitet igjen. Bier kan tilpasse seg svært omfattende til skiftende omstendigheter.
8 000 celler er laget av 100 g voks. Rundt 125 000 små voksplater kreves for denne 100 g voks. En sverm av bier som må gjenoppbygge alle bivokskakene i det nye huset, må investere energien fra rundt 7,5 kg honning for å produsere 1 200 g voks. Over tid bygger biene rundt 100 000 celler fra denne 1 200 g voks, som er på størrelse med en mellomstor kube.
På dette stadiet danner mange bier levende lenker mellom kanten av den resulterende bivokskaken og veggen. De hekter hverandre på beina og forblir urørte i lange perioder. Betydningen av denne bie-oppførselen er fremdeles helt ukjent.
Hvis du ser på detaljene i denne bivokskakegeometrien, blir førsteinntrykket bekreftet: aktiviteten til et insekt har skapt en struktur med utrolig presisjon. Tykkelsen på celleveggene er nøyaktig 0,07 mm, alle vinkler er 120 grader, bivokskakene henger nøyaktig vertikalt, med hver celle ikke akkurat horisontal, men heller skrånende ned mot bunnen av cellen i en liten vinkel. Avstanden mellom parallelle bivokskaker er 8-10 mm.
De resulterende bivokskakefeltene gir også biene muligheten til å sende luftstrømmer gjennom kuben som et klimaanlegg." fra "Fenomen honningbie" fra Jürgen Tautz
Comments