I de kalde vintermånedene sitter biene veldig tett sammen og varmer hverandre. Som et resultat av å sitte veldig tett sammen danner de det som er kjent som vinterklase. Igjen er det samarbeid som gjelder også om vinteren: Biene som sitter på den kjølige utsiden av vinterklasen blir erstattet jevnlig av de oppvarmede biene fra innsiden. Helt i midten sitter dronningen. Hun har ingenting å gjøre om vinteren, hun legger ingen egg.
Om vinteren forlater honningbiene bikuben sin ikke i flere måneder. Når biene er innvintret har de circa 18-25 kg fôr for flere måneder, det er nok proviant frem til våren og blir brukt for oppvarming. Men de kalde temperaturene gjør honningen hard. Siden bier har snabel og tunge, men ingen tenner, må de gjøre noe annerledes for å spise hard honning og fylle på energireservene igjen. For å varme klasen opp gjør de det på den kjente metoden – vingene blir koblet fra vingemuskulaturen og ved vibrasjon av denne muskelen kan varmebiene varme opp klasen og så også honningen de sitter på. Evnen til å aktivt produsere varme gjør at biene kan overleve til og med en vinter med tosifrede minusgrader uten å fryse eller sulte i hjel. Så snart honningen har blitt flytende igjen på grunn av varmen, setter biene inn snabelen og drikker ren energi.
Temperaturen kan falle til 10 grader, men kan deretter stige til 25-30 grader igjen. De kan varme opp klasen til over 30 grader på innsiden. På utsiden av klasen er det 8-9 grader hele tiden, uansett hvor kald det er ute. Og så går det nå gjennom hele vinteren: temperaturen faller, så varmer de opp igjen for å spise.
Vinterbiene lever til motsetning til sine sommer-søstre mye lengre. En bie om sommeren lever circa 6 uker. Hun sliter seg ut – mye yngelpleie, trekk på pollen og nektar – da lever biene ikke lenge. En vinterbie blir født i slutten av sommeren og høsten, og de lever frem til våren – da må de «rekke» til å pleie den første yngelen. Men så er det også færre bier om vinteren – omtrent 20.000 mens om sommeren er det opp til 50.000.
Når de ikke kommer seg ut i mange måneder – så kan de heller ikke gjøre fra seg i mange måneder. Og det er også helt sant – når de da endelig kommer ut igjen etter denne lange vinteren så blir det en renselsesflygning hvor man kan se mange gule striper rund omkring. Og tenk deg – dette er den lykkeligste dagen til enhver birøkter tidlig om våren!!! Men det er nå lenge til – først noen måneder med vinter-ro og laaaang venting. 😆
På bilde er det et infrarød bilde av en kube om vinteren.
Comments